En vitenskapelig komité nedsatt av World of Racists Federation definerer rasisme som en uhelbredelig, tilbakevendende sykdom.

Basert på flere studier har komiteén konkludert med at rasisme er en kronisk sykdom som kan behandles, men det er fortsatt usikkert om den kan kureres.

Ifølge forskerne er sykdommen veldig sammensatt, og mye tyder på at det finnes en nedarvet tilbøyelighet i mennesker for å utvikle rasisme.

En av forskerne fra komiteen hadde dette å si om sykdommen:

«Ut ifra de resultatene og det vi vet i dag virker det som om alle kan få sykdommen på et eller annet stadiet i livet. Det vi vet med sikkerhet er at symptomene trigges av farge, og at rasister generelt sett er veldig fargesensitive mennesker med mangel på impulskontroll, og i de situasjonene der misforholdet mellom ønsket farge og synlig farge blir for stor, følger ofte et utbrudd fra hver enkelt rasist. Sykdommen ligner på Tourette i så måte, forskjellen ligger i den ensidige fokuseringen på farge fra rasistenes side».

Folk med rasisme opplever sterk stigmatisering fra samfunnet, noe som er en ekstra belastning for dem det gjelder. Det er derfor viktig å prøve å finne tiltak som kan bedre sykdommen på sikt.

«Det beste vi kan gjøre er å eksponere folk med rasisme for mennesker med en annen hudfarge, forhåpentligvis vil dette mildne symptomene noe, men det er ingen garanti, det kan også få en motsatt effekt.»