“Så stor du er, ja så stor du er, du er så stor atte, stor er du, du”, Frode ser inn i syltetøysglasset med forventningsfullt blikk, Så legger han seg på siden, slukker lyset og smiler. Han vet at i morgen har surdeigstarteren doblet seg i størrelse og innsiden av glasset vil være fylt med bobler. Den vissheten gjør at Frode sover bedre om kveldene.

For ett år siden visste ikke Frode hva surdeigstarter var engang, nå er han hektet. “Jeg gikk gjennom en tøff periode i livet mitt, og en venn anbefalte meg en surdeigstarter.” Dagen etterpå blandet Frode vann og mel, og akkurat som lovet kom boblene. “Det er egentlig helt utrolig hvis du tenker på det. En evig kilde til mat, som jeg har laget med mine egne hender.”

Frode snakker entusiastisk om surdeigstarteren sin og hevder den har sin egen unike personlighet akkurat som andre kjæledyr. “Han elsker hvitt hvetemel, det er det beste han vet, grovt ikke så mye” sier Frode og smiler stolt, “han er heller ikke så glad i kulde, han er litt sånn som meg, vi liker å ha det varmt.”

En ekspert på bakst sier det ikke er noe uvanlig med Frode sin reaksjon “bakst er levende, det vokser, det trenger mat, man får et forhold til dem.”

I skrivende stund mater Frode starteren med jevne mellomrom